Velg riktig toppturski

Det er flere momenter som gjør toppturen greiere, du kan velge å prioritere veien oppover eller nedover. Men for en toppturski er det noen elementer som bør være med uansett.

Schaufel - skitupp.

Klassisk hadde ski-de-randonne på 70tallet en ganske lang tupp. Skiene hadde målene som en bakkeski ellers. 85-65-70. Den lange tuppen hjalp til med å komme opp og få til sving i løssnøen, for det var jo bare turfolk som kjørte løssnø. Folk i bakken, kjørte på look-a-like rennski, som ikke var særlig morsomme i løssnøen. Det ble også eksperimentert med mykere og lettere ski.

Idag er skiene mye bredere. Lavere og bredere tupp gir også bedre oppdrift. Men lav tupp er noe dritt når du skal gå oppover. For hver sikksakk oppover, stikker skien seg fast i snuoperasjonen. En god og lang tupp setter seg ikke fast. Skitrab har etter min mening god utforming, Åsnes og G3 Synapse er irriterende dårlige. Det går selvsagt an å blåse i det og tråkke seg rundt i hver sving.
Her er en video som viser litt forskjellige sider av problematikken og løsninger
https://www.youtube.com/watch?v=pmn3IgGPKfg

Skiene til venstre er Skitrab og til høyre er Dynastar. Tupphøyden målt mellom begge skiene er 12cm (skitrab) og 10cm (Dynastar). I bruk, setter skien fra Dynastar seg fast av og til, men Skitrab har en bedre profil.

En god rockertupp kan sikkert fungere bra i "kick-turns".


















Vekt

Noe av det viktigste for å få mange høydemetre. Til nylig har det vært vanskelig å få til en god ski som veier under 1,5kg. Lettere ski ble bambi-på-is og usolide. Men idag har bruken av carbon gitt muligheter for å kombinere styrke og lav vekt. Også begynner kantgrepet å bli bedre.
Skitrab Maestro har et fantastisk grep på is. (vekt 1kg i 171cm) Men den er for smal i løssnø.

Dynastar Vertikal er den siste kompromiss-kreasjon, med utrolig vridningsstyrke, som gir litt bedre kant i seg selv. Se testen.

Men hva er det mest bruk for nedover i offpiste? Lettkjørthet og gode løssnøegenskaper er oftest viktigst.  Det er skjelden det kreves samme kant som i hard bakke uten for de som skal ned snørenner. Her i Norge kjører vi stort sett ned der vi går opp og vi er på jakt etter den gode snøen. Da er det også viktig at skien er god til akkurat det. I alpene, er det mer oppdagerferd fra hytte til hytte, med innlagte topper. Fokuset er mer oppover og kanskje bæring av skiene, håndterbarhet. Det er greiere med en smalere, kortere og lettere ski og skistropper istedenfor skistoppere.

Men er god tupp kan det godt være uansett.
Litt midtspenn i skia gjør den bedre å gå med. Fellene biter bedre på hardt føre.
Litt mer om toppturski.

Binding

For 27 år siden kom Dynafit med sin pinnebinding. De vant over Silveretta, som ikke var solid nok, men hadde bedre kontroll utfor og bedre utløsning. Etterhvert fant skiløpere ut at Dynafitkonseptet ikke gikk istykker og begynte å eksperimentere med bredere ski. I 2001 så jeg i Chamonix, for første gang en slik binding montert på en skikkelig bred ski.

Da patentet til Dynafit utløp i 2010 ( At the start of the ‘90s, DYNAFIT launches the Tourlite Tech boot/binding combination.) kom det mange nye alternativer. Det er mange fordeler med denne type binding:
Lett vekt
Lett å gå, omdreiningspunkt nærme fotens omdreiningsledd i metatarsene.
Stille

Ulemper:
Krever er støvel som er stivere i konstruksjonen, da kreftene i skaftet skal overføres til tuppen av støvelen. Dette gir en dårlig kontakt med skia på hardt føre. Men noen produsenter har jobbet med saken (Marker og Skitrab)


Støvel

Det var ikke så mange støvler å velge mellom for 20år siden, Scarpa laser i 2001 var første gode kombi, etterfølger av Scarpa Denali (uten inserts).
Skimo racing har vært i alpene i mange år. I 2001, brukte løperne Dynafit tourlite støvler der de skar vekk deler v sålen og erstattet skaftet med noe egenprodusert. Vekten kom da ned i 1kg/støvel. Den første(?) lette serieproduserte støvelen kom fra Scarpa i 2008 (Scarpa f1 1180g) og var en kopi av hjemmelagde støvler. Pierre Gignoux var først og den beste til å lage støvler i carbon (2006). Han produserte dem hjemme på kjøkkenbenken (ifølge hans mor), men er idag kjøpt opp av Dynafit. Hans ideer kommer etterhvert inn i vanlige toppturprodukter.
Bevegelighet er blitt mye bedre i det siste. Det er viktig å kunne strekke foten langt frem. I løssnø er det arbeid å tråkke ned snøen, så det er mer effektivt å gå lange skritt og så bratt som mulig. (Berner Oberland metode)

Men jeg savner mine Full tilt alpinstøvler nedover og bare venter på at de skal komme i en lett randoutgave for pinnebinding. Foreløpig er det gode kombistøvler på rundt 1,5kg, men det er for tungt. Jeg klarer meg sånn nokenlunde med La Sportiva Spitfire. I god løssnø er det ikke så farlig, men i tung snø og på hardt er det viktig med god kontakt over hel/vrist/forfot. Med bare en spenne, ofres ofte forfoten. Ser at produsentene jobber med saken. Nå kommer nye plastblandinger med fiber, sterkt og stivt og lett.

Comments