Vest-Jotunheimen rando

30.april-4.mai 2014

Dette var en flott tur som kan samenliknes med mye av det vi har gjort i Alpene (Øtztal-Silveretta-Monte Rosa). Hver dag har selvfølgelig vært krevende fysisk og noen dager også teknisk krevende. 5 dager på tur, ingen rene reisedager - det tar 5timer å komme seg til Turtagrø. Ingen logistikk på overnatting eller interntransport. Og så fordelen av å ikke ligge værfast - turene gikk over fjell, men det var fortsatt kvistet ruter mellom hyttene, som kunne følges i dårlig vær. I alpene må du ned i dalen og opp igjen - og da mener jeg langt ned, kanskje langs rasutsatte veier og stier.

Mat og overnatting

Skogadalsbøen og Olavsbu var åpne, min gamle nøkkel fra -76 hadde jeg ikke bruk for. Nye-hytta på Olavsbu hadde hengelås. Hyttene har matlager, litt forskjeller er det, men det går på boksmat til middag og havregrøt til frokost. På selvbetjente hyttene brukte vi for to personer 580.- , 580.-. 712.-. Grunnen til at det ble mer på siste overnatting, er at vi lagde treretters middag og hadde ikke mer snop igjen i  sekken. På Leirvassbu gikk det 1605.- med fullpensjon og et glass vin til middag. tilsammen blir dette 3477.- for to personer. 4 overnattinger og 5 dager på ski. 30mils kjøring.  Vi må legge til at vi kom på Tirsdag kveld og overnattet på pensjonat Fortuna nede i Fortun, 300.- Totalt 3777.-

Hadde vi dratt til alpene, måtte vi regne med to dager ekstra i reise. Disse turene har ligget på ca.5500.- pr person alt inkludert. Vi bruker ca.1000.-kr i transport på denne turen. Så da kommer vi ned på under halve prisen ved å ta hjemme-rando.

Trender

Vi så ikke mange andre i fjellet, men det var tilsammen 11personer på Olavsbu. Alle kom fra leirvassbu med pinneski. Derfor var det litt merkelig å se hva som var på på Leirvassbu. Her var det lainet opp med tungt utstyr. Det var nesten fullbooket, og vi var på håret nær å måtte overnatte på madrass-på-golvet. Her var det folk som benyttet 1.mai helgen til å har noen dager i fjellet. det kjøres folk med beltebil de 5km opp fra parkeringsplassen. Det ligger på 1400moh og 2000m toppene ligger tett som hagl rundt i terrenget. De som bor her traver opp og kjører ned samme vei, du kan velge bratt eller langrennsutfor ned igjen. Jeg har selv gått mye på denne måten, og når du går oppover og ser etter renner og brattheng, er du så giret at du ikke merker at du egentlig har ganske tungt utstyr. For dette er med frikjøringstil. Hjelm, lett sekk, brede ski. Og det er ikke mer enn 600-700m å gå opp opp på en topp. Friflyt har gitt ut et skikart over området med masse blå streker - men, ikke prøv deg på hvilken som helst strek. 45grader is er ikke det samme som 45gader smørføre. I alpene tegner de ikke inn ekstremløypene på kart. Men her her kan altså hvilken som helst fjomp på langrennski  finne på å følge den blå streken.

Det vi gjorde, var det få andre som gjorde. Drivkreftene for lettere ski kommer fra skimo-race miljøet. Disse folkene som konkurrerer på oppoverbakke. der teller hvert gram. I 2001 traff vi i alpene på folk som hadde laget/modifisert sine egne støvler og fått dem ned på 1kg. Og vi hadde de samme bindingene (360g/fot). Idag er dette utstyret hyllevare med støvler på 700g, binding på 100g, ski på 700g. Hvis langrennsfolket skiftet over til dette utstyret, ville de gå de samme rutene med mye større glede av utforkjøringen - men det gør de ikke. Vi traff på en  gjeng fra Ørsta, som hadde vært med på tinderittet, tidligere alpinister, som nå gikk på pinneski inn til Olavsbu. Det slo dem ikke engang at de kunne gå på rando. På Leirvassbu overhørte jeg en diskusjon om hver kjedelig det var å stå i slalombakke og hvor mye deiligere det var å lange innover vidda på pinneski. Men en og annen som går fra hytte til hytte på breie ski, vil det nok være, med da bare for å speide etter bakker å stå ned.
I 1977 var jeg nesten alene på rando, men NIH (Norges Idrettshøgskole) hadde klassesett med randoneeski og jeg var på kurs med dem i 1978. På 80-tallet var det glade gjenger som kjørte telemarksving på Åsnes mt54 og gikk i fjellet med samme utstyret. Idag heter skia "Nansen", men ingen kjører telemark på dem. Telemark er litt glemt, men så er det også en ekstremsport å tryne på¨skaren to dagsmarsjer fra folk.
Så idag er vi alene om å gå på lette rando-ski mellom hyttene i Jotunheimen. Men om noen år kommer Skimo-race generasjonen.

Stegjern og isøks: 850g
Klatreutstyr: 950g. 

Kjørte fra Osterøy til Fortun og overnattet  her, ikke så kaldt som å ligge i bilen på Turtagrø, eller så dyrt som å ligge på på hotell.


Dag 1

Grønn linje er avvik fra planlagt linje. Dotter er med stegjern. Vi kunne egentlig gått inn Styggedalsbreen, men tok bare over haugen isteden for å spare tid, men vi måtte på med stegjern allikevel, for snøen var hard. 

Turtagrø avmarsj kl.0930
Skogadalsbøen  kl.1715.

Styggedalsbreen inn til høyre. Vi gikk over haugen rett frem.


Ruta vi gikk opp. Planlagt rute gikk i høyre kant av bildet, men over her lå det en mektig skalvl, så den var ikke å anbefale. Her opp gikk det ca.30grader, med skistaver. Dottet linje er med stegjern. Utsteg over sen stor stein som er godt synlig nedenfra. På utsteget var det er skarp egg med sttup ned til venstre. Her kunne vi godt ha brukt det 15m lange tauet som jeg hadde i sekken. Det blåste litt for mye, Beate kom ikke opp fordi vinden tok tak i sekken. Med isøksen fikk jeg tak i sekken hennes og dradd den opp. Det var gode trinn og fastfrosne steiner å holde i. Måtte skyve vekk tre 20kg steiner utfor stupet etter å ha klatret over dem.  Hadde ikke blåst så mye, hadde jeg brukt tauet, så hadde kanskje ikke skistaven falt utfor stupet heller.  

Vi så spor etter to som hadde kjørt ned fra toppen av Hjertvasstind. Lilla strek.

Vi hadde egentlig planlagt å gå i feltet til venstre, med det var noen store skavler som hang oppe i toppen.




Vi går til høyre for isklumpene. Det er ikke så bratt på snøen.



Rett før utsteget.

Måtte over på øks etterhvert.

Avklipte fleecejakkeermer gir mer varme på beina.

Stegjern som faller av. Her er vi rett  under blokka som markerer utsteget.

Utsteget sett fra Hjertvassdalen, bilde tatt siste dag. Skistaven fløy av sekken og ligger under stupet.


På 1982 - toppen. Veien opp på Hjertvasstind ser bra ut, men været var for dårlig, kaldt og mye vind.

Det var ingen andre veier ned enn å følge ryggen, som også har noen varder her. 45grader god snø for å sparke trinn, men for hard til å nyte med ski, så vi rygget ned.

Mye skare ned Hjertvassryggen, Den gode snøen er inni bollene, og ikke på ryggene,

men det er en laaang bakke ned fra 1982 til Storebrui som ligger på 800moh.

Sett nedover, Skogadalsnosi er det svarte fjellet midt i bildet.

Varme stier fra Storebrui 800moh til Skogadalsbøen 830moh. Det tar 40min å gå. 

Fantastiske støvler, La Sportiva, ingen gnagsår og gode på.

Vi var eneste hyttegjester og tok oss til rette.

Middag!

Frokost.


Brukte først en merkepinne til stav, men så lå det en stav i vedboden, og den holdt resten av turen, selv om piggen manglet.

Selve hovedhytta var stengt for sesongen,

men selvbetjeningshytta var åpen og varmet opp av sola.

Dag 2

Dag 2 gikk etter planen. Dette er den mest flate biten. Det er likevel fint å gå oppover langs elven i solvarmen. Overgangen til Rauddalen følger sommerløypa. Vi kom tidlig frem til hytta og fikk fyrt opp og spist middag før vi gikk på kveldstur. Olavsbu ligger på 1400moh. Skulle gått over 1808 punkt ved Mjølkedalstind, men var redd for hard skare. sett fra hytta så det ut som om dette likevel hadde vært den beste veien. Skaren var helt flat.

Avmarsj kl.1010
Fremme på Olavsbu kl. 1530.

Rett over Skogadalsbøen.

Nederst i Skogadalen.


Hjertvasstind med telelinse.

Trivelig å følge elva.

Midtveis i dalen er det en motbakke.

Mot Hjertvasstind.


Mjølkedalstind.

Oppå eggen.


Raudalseggi til venstre og Sjogholstind til høyre. Olavsbu ligger midt i, ganske nærme, men skult.

 Her skulle vi egentlig kommet ned. 1808-toppen til høyre.

Olavsbu.

Olavs er en moderne hytte med solcellepanel og bevegelsessensor. Det ble litt fekting utover kvelden for å beholde leselyset. Det er mye bra oppbyggelig lesestoff her. Utover natten registrerte den også at du snudde deg i senga, men jeg fikk satt den ut av funksjon.



Dette er en fin kveldstur. Men sola hadde myknet snøen på eggen og det passet bedre med spade enn med stegjern. Best forhold er det når det ikke er snø på eggen, da er det greitt å klyve til topps. Vi fulgte eggen,  30gr  bratt, opp og sto ned etter den røde linjen. Det var grammofonplateslett med 2cm nysnø.

På ski så langt det er bred snø og på beina på smal snøstripe. Opp til ca 2040moh under en hammer. Derfra er det klyving.

Lett å gå uten stegjern.



Dag 3

 Denne dagen ble litt modifisert i nedoverbakken. Vi kom opp eggen greitt, men det var litt langt å gå på stegjern. Så fra 1368 Langvatn til Høgvagltind 2066 er det 700m opp. Raudalsbandet ligger på 1600, 160m over Olavsbu. Tilsammen 860m opp denne dagen. Det var utrolig flott føre ned fra Raudalsbandet. Vi fulgte eller grønn lije og holdt høyden til vi skle ut på Leirvatnet. 
Avmarsj kl.1020
Fremme kl.1600




Opp fra Langvatn.

Bratnet til etterhvert, Høgvaglbreen østre del til høyre.

Her er vi på breen såvidt.

En stein å hvile på, breen i bakgrunnen.

Oppå eggen var det flatere og vi gikk litt på ski og litt på beina det den var skarp. Sees i bakgrunnen.


Nå ser vi Høgvagltind i bakgrunnen til høyre. 



Høvagltind. Herfra kjører folk ned på langrennski. Det er også spor i fronten. Vi fulgte ryggen over og fikk en brattere 30gr bakke.
 

Beltebiler frakter turister til Leirvassbu fra parkeringsplassen som er 5km lengre nede.

Så var vi endelig på hotell igjen, det var godt med en dusj. Maten var også helt topp. Det var mye breie ski her.

Høgvagltind.


Dag 4

Dag 4 startet med vind og snøbyger. Vi fulgte grønn linje opp til 1394 punkt. Det var flott smørføre nedover igjen.




På tide med nye klistermerker...

Swix og idrettape forever.

Lenger nedover dalen var det mindre vind og noen lommer i skydekket som ga litt sol.

Jeg hadde bestemt med for å spise snop og ikke matpakke idag.

Hvor har de fått mønsteret fra?

Vi gikk opp mot Gravdalstind, det ser ut som en fin skitopp, som gir sammenhengende kjøring helt ned til Storebrui.  Så planen var god den. her er fra 1394 punkt.

Ned Vetle Utladalen.

Hjertvassdalen med utsikt over der vi kom ned dag 1. jeg ville vurdert Kalvedalen som mer skredsikker. Men nå var det skare og trygt overalt.

Hjem, kjære hjem....

Måtte lage litt mer plass til stortåa. De gule Conformable sålene kjøpte jeg i Chamonix i 1997. De holder fortsatt, men det synes som om eieren har satt spor etter seg. de svarte sålene som følger med støvlene, bruker jeg for å få ekstra oppbygging under vristen.

Ganske avansert i frokostveien etterhvert. Havre er god energi. Det er bare Soft margarin på hyttene, så smøret er tatt med fra Leirvassbu.

Har hele turen skannet fra Norgeskart.no og lagt inn i kontaktpapir med en side for hver dag. . Underveis har jeg dagens kart i lomma.

Dag 5

Dag 5 gikk helt etter planen. Været var fantastisk. 1250m opp og like mye ned. Dette er en dag med alle de beste elementene i en topptur. Lett å gå oppover uten for mye kanting av skiene, litt stegjernsbruk, flott utsikt og spektakulær nedkjøring, avsluttet med smørføre i særklasse.

Avgang kl.0908
Etter Storebrui opp i Hjertvassdalen.




Hjertvasstind.


Med ryggen.

Vi tar en liten traversnedoverbakke for å komme bort til sommerveien som går opp på Fanaråken.

Sommerstien krevde stegjern og isøks.

Nysnø, kulde og sol gir klumper.

Hurrungane.

Hytta på toppen kl.1408. 20min pause.



Så var det utfor. Det er spennende når du ikke ser hvor bratt det er, det blir bare brattere og brattere.




Det var hardt på eggen, så vi trakk oss vekk fra den og kjørte renna inni botn isteden. Her var det tidevis flott snø, lenger ned var det  ekstra flott slush i renne og helt nederst smørføre.

Kommentar til skare og vaskebrett på Fanaråken ned.








Siste biten ned mot Turtagrø. Nede kl.1600

Dat vas de end på ein perfect day...


Comments

  1. molto buono! ma era stata la squadra più difficile per noi. 45 gradi è troppo, ma parti delle date del tour. Saluti Bernt :)

    ReplyDelete

Post a Comment