Testing av Trab Maestro

Så er vi klar, utgangspunkt er Skandinavisk høyfjellsutstyr på Voss. Skiene er Trab Maestro med superlett binding. Tilsammen 1132g pr fot. En ski til 12000kr(pr. par). Fellene er også lettere enn vanlig, men det skyldes kanskje at skiene har målene 107-75-94.  Lengde 178cm. Dette er lengste str. 

Dette skiparet veier rundt 2kg!


Denne skjæringen hindrer at det kommer snø inn bak fellen. Vi setter på kroken foran og vrir inn klipsen bak. Limet kleber godt og fellen er litt for lang. Når limet blir dårligere kan det være en fordel at fellen er stram mellom festene foran og bak.








Trab lager sin egen superlette konkurransebinding. 142g pr fot.

Bemerk den lange vandringen på skruen bak. Jeg målte ikke, men den kan vel reguleres 2-3cm. Det finnes også en utgave som ikke kan justeres. 

Gå-posisjon. Den lille klakken kan lett reguleres med skistaven. Trab har en slags gå-posisjon som passer det meste av bruk. Det går an å vri bindingen og gå med flat fot, men denne gåklakken gir en høyde som er litt lavere enn Dynafits og det er ikke bryet å kople over. Dessuten må du bøye deg ned for å vri bindingen, ikke noe skistav-løsning der, nei.  

Så var det trommeslagen! Dette båndet under metallbøylen foran er der bare for å beskytte skia, men knappen har ingen funksjon var rene trommisen mot karbon-skia. Det er bare å klippe den av, men det kunne jeg ikke gjøre på en lånt ski -  

Så jeg tapet på endel idrettstape - , men trommisen ga seg ikke. Måtte bare ignorere det og se på meg selv som en annen bjøllesau. 

På toppen av horgaletten var det en gjeng med flylavt-skifolk.
11kvm gir deg luft under vingene. Dette er det nye for å komme seg fort opp og fort ned.

  

Glemte å ta med mellomlegget. Limet er så bra at det nytter ikke å rulle fellene sammen slik jeg gjør med Dynafit-fellene. Fellen er surret rundt, ja, riktig, spaden min er et Hamax akebrett som er spisset i front. 180g.  Lettere spade finner du ikke og den er bedre enn en vanlig spade på løs snø.

Oppover:
Det gikk fort opp til toppen av Horgaletten. Når ikke skia er så brei, er det lett å gå. 178cm er også en grei lengde å snu i brattheng med. Prøvde ut fellene hvor godt de beit, jeg kunne gå mer enn 30gr i sukkersnø, noe som vanligvis er rene kulelagre. I hard preppa bakke grep de også fint opp i bratthengene.

Nedover:
Hard preppa bakke, minusgrader. I starten begynte jeg med korte svinger og litt skrens, skia vinglet og ville ikke styre. Tenkte at jeg fikk slippe den litt å se om den hadde en svingbue - og der satt den! Fantastisk grep. Som å være et hurtigtog på skinner. Det er tydelig at Trab kan lage ski, selv om det er superlett og tynn. Her er ikke noe early-rise eller rocker tull som skrangler og skjelver. Skia er super rolig på hard føre, som om den var full i titanal og gummidemping på kantene, men det er det antakelig ikke. Bare masse carbon, og siden carbon er stivt, må skia være tynn for å kunne flekse. Etter å ligget på skjær ned storslalomløypa fra Horgaletten, testet jeg trykket ned Bavallen. Det er ikke snakk om at skia gir seg, det du gir inn, får du tilbake i en fantastisk skjærende sving med råe g-krefter. Korte skjærende svinger er ikke noe problem. Og isgrepet er utrolig bra.


Tuppen er et mesterverk i seg selv. Denne kommer opp i myk snø, så hvis man slepper seg utfor med samme dødsforakt som i bakken, vil nok skien flyte til tross for at den ikke er så bred. Den er også tiltenkt litt konkurranse og de som har denne skien, vil kanskje ta noen sekunder nedover.

Skien er ihvertfall super til topptur med bratt snørennekjøring. Det er lett å bære med en slik ski og den gir full kontroll på bratt 45+ gr. Moderne skifilmer filmer bare de som står rett utfor i full fart. De er mer i fritt fall enn å egentlig ha kontroll. I virkeligheten er det kanskje ikke så dumt å gjøre hoppsvinger med dobbelt stavisett i trange passasjer hvor du ikke vet hva du ender opp i. Ikke noe filmteam som sier: go-go. Da er dette en seriøs ski. -

Comments